Stygt eller pent?

Min 18 år gamle datter liker ikke fargene i mitt nye hekleprosjekt. Min 20 årige sønn synes de er kule. Selv er jeg ikke lenger sikker på hva jeg mener. Ideen var å lage noe oppsiktsvekkende og fargesterkt. Det har jeg klart. Men den litt ubehagelige effekten som oppstår når omtrent like sterke farger konkurrerer om oppmerksomheten, er vanskelig å bli fortrolig med. Én lapp i psykedeliske farger er greit, men flere ved siden av hverandre ble kanskje litt mye…

Svart hjelper selvfølgelig, men det store spørsmålet blir om flere rader tåler å stå inntil hverandre?

Blomsterprakt

Jeg har en gartnernabo som tar vel vare på blomstene mine gjennom vinteren.  Narve har trappet ned og blitt pensjonist, og det koster å ha varme på i drivhuset, derfor har han ikke så veldig lyst til å huse dem lenger. Men han skal jo også overvintre  sine egne planter, og derfor har han heldigvis latt seg overtale frem til nå. Og bedre stell kunne de neppe fått. Narve er en trollmann med særdeles grønne fingre!

I år ble plantene stående ekstra lenge i drivhuset hans, men nå har jeg endelig fått fraktet dem hjem. Å klare det er en utfordring; tilhenger er påkrevet. Den lyserosa skjønnheten min, dronning Ingrid, er en meget stor og omfangsrik dame. Hun måler en meter i høyden og enda mer i bredden. Hvor mange blomster hun har nå vet jeg faktisk ikke, men jeg burde telle dem. Bare på bildet her kan man se 25.

I år prøvde jeg også å overvintre noen planter selv, men det gikk ikke så bra. To av dem har havnet i komposten, og den tredje ser svak og skrøpelig ut sammenlignet med sine kusiner. Jeg bør nok holde meg til andre blomster om vinteren: Inspirert av rosa og røde roser har jeg i løpet av våren heklet et passelig stort bestemorteppe. Det kan jeg si meg fornøyd med.

I april hadde jeg 1400 tråder igjen å feste. Nå er teppet endelig ferdig. Min mor forbarmet seg over meg, og tilbød seg å gjøre jobben. Glad takket jeg selvfølgelig ja. Hva er vel livet uten gode hjelpere?

Stoffavhengig

Jeg må bare innrømme det: Jeg er hekta på stoff. Derfor ba jeg min bror kjøpe med ekte vare da han var i Thailand for noen år siden. Det ble et par kilo – med nydelig blå thaisilke. Siden har jeg fått andre til å smugle stoff med i bagen også, og da jeg var i Kina for et par år siden gikk jeg nesten amok. Jeg sprengte både kofferten og stoffbudsjettet. I fjor kom jeg over en meget velassortert forretning med de utroligste silkestoffer i Stockholm. Selvsagt måtte jeg handle. Da ble det knallrød indisk silke i metervis.

Ideene om hva jeg skal bruke stoffene til er mange, men tiden er knapp. Planen var å sy kjole og jakke, men har ennå ikke kommet så langt. Synes også det er litt skummelt å klippe i stoffene. Derfor har jeg bunker med kostbar silke liggende. Og jeg har en mistanke om at de blir liggende litt til.

Men det er ikke bare silke jeg tenner på. Herlige bomullsstoffer gjør meg også forelsket. I fjor kjøpte jeg en kostbar skjorte til min sønn – med klar beskjed om at jeg ville arve den når den er utslitt eller ikke lenger passer. Da skal den få nytt liv! Det er en blå- og hvitstripet klassisk herreskjorte med noen litt mindre klassiske blå blomsterdekorasjoner trykket på. Husket skjorta da jeg tittet inn i klesskapet hans i går, og synes fortsatt stoffet er magnifique’t.

Akkurat nå leter jeg  etter stoffer med rosa og røde roser. Det er mye å velge mellom, men jeg synes likevel det er langt mellom perlene. Men så kan jeg plutselig komme over noe helt spesielt som får meg til å åpne lommeboka på vidt gap. Kommer jeg over noe som er stripete, rutete, blomstrete eller prikkete så kan det nok være jeg tilegner meg det også. Hva jeg skal med det? Nei, si det. Det har jeg ikke bestemt meg for ennå. Et eller annet surrer bak i bakhodet. En dag får jeg ånden over meg – og da er det godt å ha noe å ta av.

Nytt prosjekt – gammel oppskrift

Etter en lang periode med fargerikt bomullsgarn har jeg nå kastet meg over noen nøster med herlig naturfarget ull. Denne gangen prøver jeg ut alpakkagarn fra den tyske produsenten Schackenmayr. Det er vidunderlig bløtt og utrolig deilig å strikke med. Med andre ord: Et godt valg.

Inspirasjon til mønsteret har jeg funnet i et 21 år gammelt oppskriftshefte fra Familien. Bladmønsteret kalles “tuntreet”, og betegnes som en gammel klassiker. I heftet står det at mønsteret er mer enn 200 år gammelt.

Det blir en del telling, men etterhvert som man skjønner hvordan mønsteret er bygd opp går det heldigvis lettere.

Tuntreet settes sammen av fire like trekanter. Mønsteret strikker du slik:

Legg opp 3 m

1: 1vr 1r 1vr

2: W (to m av en) 1vr 1W

3: 2vr 1r 2vr

4: W 1r 1vr 1r W

5: 3vr 1r 3vr

6: W 2r 1vr 2r W

7: 4vr k (kast) 1r k 4vr

8: W 3r 3vr 3r W

9: 1r 4vr 1r k 1r k 1r 4vr 1r

10: W 4r 5vr 4r W

11: 1vr 1r 4vr 2r k 1r k 2r 4vr 1r 1vr

12: W 1vr 4r 7vr 4r 1vr W

13: 2vr 1r 4vr 3r k 1r k 3r 4vr 1r 2vr

14: W 1r 1vr 4r 9vr 4r 1vr 1r W

15: 3vr 1r 4vr 4r k 1r k 4r 4vr 1r 3vr

16: W 2r 1vr 4r 11vr 4r 1vr 2r W

17: 4vr k 1r k 1r 4vr A ( Ta 1 m løst av, strikk den neste, løft den løse over) 7r B (Strikk to m sammen) 4vr k 1r k 4vr

18: W 3r 3vr 4r 9vr 4r 3vr 3r W

19: 1r 4vr 1r k 1r k 1r 4vr A 5r B 4vr 1r k 1r k 1r 4vr 1r

20: W 4r 5vr 4r 7vr 4r 5vr 4r W

21: 1vr 1r 4vr 2r k 1r k 2r 4vr A 3r B 4vr 2r k 1r k 2r 4vr 1r 1vr

22: W 1vr 4r 7vr 4r 5vr 4r 7vr 4r 1vr W

23: 2vr 1r 4vr 3r k 1r k 3r 4vr A 1r B 4vr 3r k 1r k 3r 4vr 1r 2vr

24: W 1r 1vr 4r 9vr 4r 3vr 4r 9vr 4r 1vr 1r W

25: 3vr 1r 4vr 4r k 1r k 4r 4vr S ( Ta en maske løst av, strikk to masker sammen og løft den løse masken over) 4vr 4r k 1r k 4r 4vr 1r 3vr

26: W 2r 1vr 4r 11vr 4r 1vr 4r 11vr 4r 1vr 2r W

27: 4vr k 1r k 4vr A 7r B 4vr 1r 4vr A 7r B 4vr k 1r k 4vr

28: W 3r 3vr 4r 9vr 4r 1vr 4r 9vr 4r 3vr 3r W

29: 1r 4vr 1r k 1r k 1r 4vr A 5r B 4vr 1r 4vr A 5r B 4vr 1r k 1r k 1r 4vr 1r

30: W 4r 5vr 4r 7vr 4r 1vr 4r 7vr 4r 5vr 4r W

31: 1vr 1r 4vr 2r k 1r k 2r 4vr A 3r B 4vr 1r 4vr A 3r B 4vr 2r k 1r k 2r 4vr 1r 1vr

32: W 1vr 4r 7vr 4r 5vr 4r 1vr 4r 5vr 4r 7vr 4r 1vr W

33: 2vr 1r 4vr 3r k 1r k 3r 4vr A 1r B 4vr 1r 4vr A 1r B 4vr 3r k 1r k 3r 4vr 1r 2vr

34: W 1r 1vr 4r 9vr 4r 3vr 4r 1vr 4r 3vr 4r 9vr 4r 1vr 1r W

35: 3vr 1r 4vr 4r k 1r k 4r 4vr S 4vr 1r 4vr S 4vr 4r k 1r k 4r 4vr 1r 3vr

36: W 2r 1vr 4r 11vr 9r 1vr 9r 11vr 4r 1vr 2r W

37: 4vr k 1r k 4vr A 7r B 9vr k 1r k 9vr A 7r B 4vr k 1r k 4vr

38: W 3r 3vr 4r 9vr 9r 3vr 9r 9vr 4r 3vr 3r W

39: 5vr 1r k 1r k 1r 4vr A 5r B 9vr 1r k 1r k 1r 9vr A 5r B 4vr 1r k 1r k 1r 5vr

40: W 4r 5vr 4r 7vr 9r 5vr 9r 7vr 4r 5vr 4r W

41: 6vr 2r k 1r k 2r 4vr S 3r B 9vr 2r k 1r k 2r 9vr A 3r B 4vr 2r k 1r k 2r 6vr

42: W 5r 7vr 4r 5vr 9r 7vr 9r 5vr 4r 7vr 5r W

43: 7vr 3r k 1r k 3r 4vr A 1r B 9vr 3r k 1r k 3r 9vr A 1r B 4vr 3r k 1r k 3r 7vr

44: W 6r 9vr 4r 3vr 9r 9vr 9r 3vr 4r 9vr 6r W

45: 8vr 4r k 1r k 4r 4vr S 9vr 4r k 1r k 4r 9vr S 4vr 4r k 1r k 4r 8vr

46: W 7r 11vr 14r 11vr 14r 11vr 7r W

47: 9vr A 7r B 14vr A 7r B 14vr A 7r B 9vr

48: W 8r 9vr 14r 9vr 14r 9vr 8r W

49: 10vr A 5r B 14vr A 5r B 14vr A 5r B 10vr

50: W 9r 7vr 14r 7vr 14r 7vr 9r W

51: 11vr A 3r B 14vr A 3r B 14vr A 3r B 11vr

52: W 1or 5vr 14r 5vr 14r 5vr 10r W

53: 12vr A 1r B 14vr A 1r B 14vr A 1r B 12vr

54: W 11r 3vr 14r 3vr 14r 3vr 11r W

55: 13vr S 14vr S 14vr S 13vr

56: W strikk r ut pinnen, avslutt med W

I Familiens oppskrift strikkes det rillemønster videre, samtidig som man feller på samme måte som det ble lagt ut. Jeg har valgt å strikke videre, men resten av min oppskrift er ikke klar ennå. Det må eksperimenteres litt mer først.

Jeg har prøvd å holde tunga rett i munnen, og jeg har forsøkt å kontrollere hver eneste mønsterlinje. Jeg kan likevel ikke garantere at dette har blitt feilfritt. Gi et lite vink hvis du oppdager noe som ikke stemmer, og jeg skal rette det umiddelbart.

Stryking av bunadskjorte

Det skal visstnok være vanskelig å lære gamle høner å verpe. Enda vanskeligere er det å lære noen å sykle eller svømme ved hjelp av bokstaver. Enkelte ting læres kun gjennom praktisk øvelse. På godt norsk: “Learning by doing”, eller handlingsbåren kunnskap som det også heter. Og først når man har gjort det samme omigjen og omigjen en rekke ganger, blir man god. Det har jeg skrevet om tidligere, fordi jeg synes dagens skole legger alt for liten vekt på praktisk opplæring.

Jeg har ikke noe ønske om at dagens oppvoksende slekt skal ha stryking som skolefag, men stryking er en sånn greie man ikke blir god til hvis man ikke praktiserer. Og hvis man ikke er så opptatt av glatte snipper og stive brettekanter ellers i året, forstår jeg at mange gruer seg til 16. mai. Stryking av bunadskjorter og tilbehør er nemlig den ultimative testen på en husmors eller husfars dyktighet. Rynker, bretter og legg gjør at de fleste av oss kvier for oppgaven. Det er imidlertid noen små knep som gjør strykingen lettere, og jeg skal forsøke å formidle dem:

Pass på at skjorten er ren. Har den ligget lenge, kan det være lurt å skylle den opp før du går i gang. Skjorter som er blitt gule kan blekes i solen. Heng den rett og slett til tørk på klessnor ute. Er det snø på bakken, blir stoffet raskt kritthvitt. Har snøen smeltet tar det litt lenger tid.

Dynk skjorten med rent vann, og la plagget ligge i en plastposte noen timer (gjerne natten over) til det slår seg. Noen mener en natt i fryseren også gjør oppgaven lettere, men jeg er ikke helt overbevist om det.

Træ skjorten inn på strykebrettet slik at du bare stryker ett lag med stoff om gangen. Ta for deg et passe stort område, og glatt ut så godt du kan med hendene før du setter jernet nedpå. Stryk alltid MOT rynker og legg, og før spissen på strykejernet så langt det er mulig uten å krølle stoffet.

Har du et eget lite brett for ermene, en ermbukk, er du heldig. Da slipper du å legge ermene dobbelt. Men de fleste av oss får sjelden trædd de trange stoffrørene av noen ermer innpå noe som helst. Da er det bare å legge stoffet flatt, og glatte ut med hendene så godt man kan før man begynner å stryke. Hvis du klarer å unngå at det nederste stoffet bulker seg eller ligger dobbet går det greit. Også her er det viktig å stryke MOT rynker og legg, både oppe og nede.

La skjorta henge og tørke minst en natt før du bruker den. Hvis stoffet får hvile litt før du tar skjorta i bruk, holder det seg glatt lenger.

Den store strykeprøven

Menn ønsker seg ofte koner som er villige til å stryke skjorter. Behersker de ikke kunsten selv, har alternativet vært skrukker, drip- and dry-stoffer eller en regning fra renseriet.  (Les for eksempel Yan Friis’ morsomme anekdote om kampen med jernet).

I 2004 var det 62,8 prosent av oss som strøk, og i gjennomsnitt brukte vi 20 minutter pr. uke på denne typen husarbeid. De ivrigste av oss brukte hele fire timer pr. uke. Magefølelsen sier meg at kvinner stryker mye mer enn menn.

Glatte tekstiler har alltid hatt status, og lenge før strykejernet ble alminnelig hadde man andre redskaper som gjorde nytten. I forhistorisk tid brukte man nok glatte steiner. Egne glattesteiner eller gnisteiner som er laget av mørke brunt eller nesten svart glass, er kjent  fra vikingtiden, opplyser Harald Kolstad i boka “Gamle redskaper små antikviteter”. Glattesteinen er sirkelrund, og har en diameter på  8 – 9 cm. Den flate siden ble holdt i hånden, mens den runde siden ble gnidd mot tøyet. Slike steiner ble produsert ved glassverk i hele Norden, og de ble særlig brukt til å gjøre fintøyet staselig. Sømglatter er enda et navn, da steinene var fine til å glatte på sømmene.

Slikjekjaken var mye brukt i Hallingdal, på Voss og i Hardanger. Det er kjevebeinet fra ei ku som er mellom 20 og 25 cm langt, kokt i lut og tørket i solskinn før bruk. Etter lang tids bruk ble kjevebeinet blankt og glatt. Da egnet det seg til å glatte ut skjorter og lintøy. Ifølge Ivar Aasen betyr slikje  å glatte, polere eller stryke. På Island heter det å slikja. Redskapet var i bruk helt opp mot siste krig.

Også mangletreet ble brukt til å rulle og glatte tøy. Plaggene ble dynket med vann og lagt rundt en stokk. Så ble mangletreet rullet over. Det kunne være tungt arbeid å glatte tøy på denne måten, fordi man måtte legge hele tyngden sin på når man rullet stokken fremover.

Redskaper var svært ofte friergaver. Derfor er mangletrær som regel svært vakkert dekorert med utskjæringer i forskjellige teknikker. Håndtaket har oftest form som en hest. Det ga et godt håndtak å holde i, men skulle også signalisere fruktbarhet og styrke. Da rullene kom kunne man arbeide med større mengder tøy uten å bruke så mange krefter.

På 1920-tallet begynte de elektriske strykejernene å bli populære. Strykejern var faktisk et av de første elektriske apparater man investerte i. Tidligere hadde man tunge smijernsjern.  De eldste er laget av ett stykke og hele jernet ble varmet opp i grua. Siden fikk jernene en løs bolt som måtte bli rødglødende før man kunne begynne å stryke.

En mindre og hendigere variant var pipejernet, som kunne skrus fast i en bordplate. Også de hadde en løs bolt som ble varmet i grua. Gjenstandene som skulle glattes, for eksempel silkebånd, blonder, mansjetter og snipper ble så dratt frem og tilbake over pipen. Denne typen jern var også nødvendig for å stryke og stive de gammeldagse pipekravene. Dette var en mote som oppstod på 1500-tallet. Helt frem til omkring 1980 ble slike krager brukt av norske prester.

I dag er utvalget av strykejern enormt. Damp gjør arbeidet lettere, og man trenger ikke dynke tøyet før man går i gang. Og det er i dampfunksjonene finessene ligger. Dampstøt og dampgenerator er nye ord forbrukerne må forholde seg. Prisen på jernet avhenger blant annet av hvor stort damptrykk man vil ha.

Ironman er en oppblåsbar sak som ifølge produsenten Siemens kan eliminere tiden foran strykebrettet. Det er en automatisk skjortestrykemaskin til hjemmebruk. Fuktige skjorter og bluser trekkes over jernmannen, og så strømmer varm luft gjennom plagget. Tøyet tørker samtidig som det blir helt glatt på mindre enn ti minutter, hevder produsenten. 15 ulike programmer gjør at vare stoffer som silke, viskose og lin behandles skånsomt. Husmorvikaren er imidlertid ingen billig fornøyelse.  Ca. 10 000 kroner må du ut med.

Vask bunadskjorta med en gang

Etter utallige is, kakestykker, pølser med sennep og ketshup, sekkeløp og lek er det fare for at bunaden eller bunadskjorta har fått noen flekker. Jo raskere du forsøker å fjerne flekkene, jo lettere går det. 18. mai er derfor dagen du bør gå stakken etter i sømmene, og putte skjorta i vaskemaskinen.

Hvite bunadskjorter i lin eller bomull, og hvite broderier er det vanligste. Men konebunaden på Voss har eksempelvis svartsøm på skjortene, og de fleste telemarksskjortene har fargerike broderier. Også i Hallingdal finner man prydsøm i farger både på mansjetter og kraver. De siste årene har det også blitt mer vanlig med kulørte skjorter, for eksempel av silke. Hvordan skjorta bør vaskes avhenger av hva slags stoff den er laget av, og har man kulørte broderier på den må man også ta hensyn til hva slags temperatur brodergarnet tåler. Heldigvis tåler moulinégarnet du får kjøpt i dag høy temperatur.

Bomull bør helst vaskes med sterke vaskemidler ved temperaturer mellom 60 og 90 grader for å bli ren. Men perborater og klorblekemidler bryter ned fibrene, og er derfor ikke særlig gunstig for bunadsskjorter vi ønsker at skal vare lenge. Det finnes heldigvis alkaliske vaskemidler som ikke inneholder verken perborater eller optiske hvitemidler.

Selv om bomullsfibrene tåler kraftig mekanisk behandling, er det en fordel å behandle broderiene så skånsomt som mulig. Velg derfor et finvaskprogram med høy vannstand hvis du vasker skjorta i maskin. Velger du å vaske for hånd, er det viktig å skylle godt.

Lin tåler ikke vask like godt som bomull, og bør derfor ikke vaskes ved høyere temperatur enn 60 grader. Sterke alkaliske vaskemidler kombinert med høy vasketemperatur bryter ned limstoffet i linfibrene. De blir lodne, og glansen forsvinner. Bio-Tex kan godt brukes. Det er et svakt alkalisk vaskemiddel som ikke inneholder blekemidler eller optiske hvitemidler.

Linskjorter må ikke trommeltørkes!

Har du en skjorte av bomull med krage og mansjetter av lin, bør du vaske den som om hele skjorta var av lin.

Skjorter av silke bør vaskes skånsomt. Håndvask anbefales, men du kan også bruke maskinens ullvaskprogram som er relativt skånsomt. Temperaturen bør ikke være over 40 grader. Både ull og silke, som er animalske fibre, bør vaskes med Milo som er et nøytralt vaskemiddel. Etter at plagget er skylt godt, rulles det inn i et frottehåndkle som man presser og klemmer på til skjorta er nesten tørr. Strykes den umiddelbart på svak varme blir den glatt og fin som ny.

Av og til er man riktig uheldig og får noen flekker som ikke er mulig å få av i vanlig vask. Husk da at Zalo er et meget effektivt og skånsomt flekkfjerningsmiddel. Det er også nøytralt. Noen dråper som gnis inn i stoffet før vask kan gjøre underverker. Er flekkene virkelig gjenstridige, er det en fordel å vite hva man skal sloss mot. Det finnes flere flekkfjerningsguider og -bøker som gir deg oppskriften. Klor må være aller siste utvei. Det bør imidlertid ikke brukes på annet enn helt hvite plagg, og du må bare la plagget ligge i bløt noen få sekunder av gangen. Klor er uansett et risikoprosjekt.

Jeg vet ikke hva Vanish inneholder, men har nå opplevd gjentatte ganger at flekkfjerningsmiddelet fjerner det meste uten å ødelegge plagget. En kostbar genser jeg hadde gitt opp å få pen ble som ny etter at jeg sprayed den med Vanish og ga den enda en gang i vaskemaskinen. Jeg vil derfor tro at sprayen kan brukes på gjenstridige ketshupflekker eller annen faenskap på bunadskjorter også. Ifølge produsenten er middelet skånsomt, og det har en “dybderensende effekten av aktivt oksygen”, og det fjerner en hel rekke vanskelige flekker, som for eksempel flekker fra mat og sauser, jord og gress, kaffe og te, juice og rødvin.

Bunadskjorta oppbevares best nyvasket og ustrøket (stryker du den, er det større fare for at stoffet gulner). La den ligge tørt og mørkt – gjerne i en stoffpose – til nestegang du skal bruke den.

Hvis du vil irritere bunadpolitiet

1) Gjør som HM Dronning Sonja, og bruk solbriller. Skinner solen er det naturlig å ha brillene på nesen. Er det overskyet kan de alternativt brukes som hårpynt. Fancy og litt store briller fra Prada , Dolce & Gabbana eller et annet eksklusivt motehus gjør seg godt.

2) Dronningen bruker også en rekke tunge armbånd. Et halssmykke som synes innenfor skjortestasen eller godt synlige øredobber kan også fange oppmerksomheten til bunadpolitiet.

3) Noen fargede striper i håret gir garantert suksess. Sats på det litt utradisjonelle. Punkesveis vil også bli lagt merke til, men det er litt ut.

4) Kraftig sminke hører med. Svart er en utmerket farge både på leppene og neglene.

5) En tatovering som synes over skjortekraven blir lagt merke til.

6) En piercing eller tre hører absolutt med. Jo større, jo bedre. Ringer, sikkerhetsnåler eller annet metall gjennom nesen, kinnet eller tungen gjør inntrykk på både  tanter og onkler.

7) Hudfargede nylonstrømper er en klassiker.

8) Det er også pene sko med høye hæler – særlig hvis du velger en annen farge enn svart.

9) Håndveske gir garantert oppmerksomhet, enten den er av skai eller eksklusivt skinn. Jo mer fargerik, desto bedre. Alternativet er selvfølgelig en bærepose fra butikken på hjørnet, gjerne fylt med klirrende ølflasker.

10) Paraply med påtrykt mønster som etterligner mønsteret på bunaden du har på deg vil definitivt få forståsegpåerne til å rynke på nesen.

Norge i rødt, hvitt og blått

Amerikanere elsker flagget sitt. For noen dager siden googlet jeg etter bilder av stars and stripes-puter, og fikk nesten en million treff. Det var nye puter og gamle, hjemmelagede og fabrikkfremstilte. Motivene varierer voldsomt, men stjerner og striper går igjen på ulike måter. Alt er tillatt. Klikker man seg videre, oppdager man at hele rom kan være dekorert i rødt hvitt og blått.

Her i Norge har de fleste av oss et noe mer andektig forhold til flagget. Vi som har gått i speider’n har i alle fall lært å behandle det med ærefrykt. Det må for all del ikke ned i bakken. Derfor synes vi også det blir litt vanskelig å sitte på det eller eller ha det rundt oss. I amerikanske oppskriftsbøker hører gjerne flagget med, enten man syr, strikker eller hekler. Hos oss hører det til sjeldenhetene.

(Mønster til dette hekleteppet finner du her >>)

Enkelte designere har imidlertid begynt å inkludere det norske flagget i sine kolleksjoner, og mange av årets russ har flagg på snekkerbuksene sine. Det til tross for at det norske flagget på klær har kunnet bli oppfattet som et nazisymbol. I 2006 måtte den norske staten gå til sak mot det tyske firmaet bak merkevaren Thor Steinar. De nynazistiske bakmennene valgte å bruke det norske flagget som varemerke siden gamle nazisymboler er forbudt i Tyskland. Heldigvis begynte høyreekstremistene selv å boikotte disse klærne.

Jeg innbiller meg at Marius-genseren begynner å få noe av den samme statusen som stars and stripes har hos amerikanerne. Fargene er de samme som i flagget vårt. Mønsteret, som opprinnelig er hentet fra Setesdals-kofta, er nasjonalt. Og det er tydeligvis populært blant den yngre generasjon.  Tidligere har jeg skrevet om mariusmønstrede kosedresser. I går kunne man lese om mariusmønstrede Ut på tur-donger i Aftenposten.

Ut på tur-dong? Aldri hørt om det? Nå ja, det er kanskje ikke så rart. Datadong er et nytt begrep, funnet opp av seks gutter i tenårene. Guttene fra Larvik har gått til topps i konkurransen Ungt Entreprenørskap med sitt beskyttelseshylster for bærbare PC-er.

“Vi ble inspirert av iPod-sokken og ville lage noe som vi kunne identifisere oss med selv og som samtidig var nyttig. Alle elevene i videregående skole har bærbar PC, og maskinene trenger beskyttelse mot støt og fall. Det var utgangspunktet, nå har vi tre modeller i ulik design. En datadong til alle anledninger”, sier guttene til Aftenposten. Nå forhandler de med fabrikker i India og Indonesia om hvem som kan levere de beste ribbestrikkede modellene.

Guttene reiser i juli til Sardinia med sin Ut på tur-dong for å konkurrere med ungdom i tilsammen 36 land. Jeg blir sittende her å lure på hva det neste med mariusmønster blir. Gi meg gjerne en tilbakemelding hvis du vet om noe, enten det er fabrikkfremstilt eller håndarbeidet.

Kongelig Marius

For en god del år siden, da jeg var redaktør i Norsk Husflid, prøvde fotograf Barbro Fauske Steinde og jeg å få et intervju med HM Dronning Sonja. Vi fikk dessverre avslag. I anledning Norges Husflidslags 100-års jubileum har min etterfølger i redaktørstolen, Berit Solhaug, og fotograf Barbro fått audiens på slottet. Jippi! Godt jobbet!

Intervjuet med Dronningen står på trykk i Norsk Husflid nr. 2 2010, og en åpenhjertig slottsfrue forteller om sin håndarbeidsinteresse. Det kommer blant annet frem at Dronningen, som er utdannet i kjole- og draktsøm, alltid har vært glad i å strikke. Gjennom årenes løp har det blitt både selbuvanter og andre tradisjonsmønstre. Det er imidlertid noen år siden hun strikket Marius-genser til Kronprinsen:

“Jeg strikket veldig mange Mariusgensere da jeg var ung. Blant annet fikk den gang Kronprinsen en i gave før han reiste til England for å studere. Han rodde der borte. Og det er ganske artig, for kameratene hans ble så begeistret for genseren at til slutt rodde de alle i Mariusgensere. Farvene i genseren var de samme som colleget brukte. Jeg strikket ikke alle, altså” forsikrer Dronningen.

Bilde av kronprinsen i Marius-genser ligger på Dagens Næringslivs nettside  Marius tilbake på moten:

Nå strikker Dronningen, som andre bestemødre, til barnebarna. Hun viser frem et av sine siste arbeider, en søt liten hvit jakke i flettemønster. Det skal bli en liten lue også. Mønsteret har hun funnet i en stakkars gammel og slitt lefse, som hun kaller det; et velbrukt mønsterhefte av god gammel årgang. Tiden går tydeligvis for dronninger også: “Til barnbarn nummer en strikket jeg en liten jakke. Til barnebarn to begynte jeg, men så kom nummer tre og fire og det ble barnebarn fem som fikk den”, avslører hun. Nå har hun planer om å få fatt i noen tykke pinner så hun kan lære barnebarna å strikke.